– Skjer a?! Hveser pappa i mobilen. Når han begynte å si det, da jeg kanskje var ti eller noe, var det blod-ironisk ment. Men setningen slapp aldri taket og nå sier han det like selvfølgelig som kidsa i t-baneoppgangen på Furuset. Eller hva vet jeg. Oslo er nesten borte nå. Et hvitt rutenett med noen vektorpunkter her og der. Cappelens Forslag. Internasjonalen. Nasjonalmuseet. En cheeseburger på McDonalds avdeling Storgata. Så hjem med propellflyet til skogene og fjordene og ørnene og Volda. Jeg setter fra meg macen og romanen jeg skriver på i vinduskarmen og svarer; – Jo hør, mann, dette skjer;
1. Theo kan sitte selv når han bader i den røde badebalja.
2. Der jeg tenker er det alltid mørkt (Stig Sæterbakken) skar ut et taggete hull i ryggen min og fjernet en eller annen vital nerve som gjør at jeg ikke lenger kjenner kulde.
3. Jeg skal gifte meg med Line til høsten. Vi har funnet en hytte og en dato. Da vi var å så på stedet, en fantastisk trebygning mellom fjellene, kom det en rev over sletta. Den stoppet og så på oss i mange minutter. Det må være ett eller annet tegn.
4. Jeg har sluttet å bite negler.
5. Line, Theo og jeg tok ferja til den andre siden av fjorden (Dalsbygda) og bladde igjennom masse undervisningsplansjer fra 4o og 50 tallet på et gammelt samfunnshus. Vi kjøpte 10 stykker. Ørner, innsekter og menneskekroppen. Og en plakat fra 1913 som viste antall dødsfall relatert til tuberkulose, fordelt på landsdeler. Theo lå på biljardbordet og lekte med klokka mi. Line spurte gutten som vi kjøpte tingene av om det ofte var fester her, men han ristet på hodet, smilte, kanskje litt brydd og sa at det var forbudt å danse her.