Quantcast
Channel: Didrik Morits Hallstrøm
Viewing all articles
Browse latest Browse all 10

Don’t say motherfucker, motherfucker

$
0
0

Sigbjørn og jeg prater om biler og jenter og drikker øl på det Grønne Tredet. Klokka er halv ni, det er fredag og det er overskyet men alikevel varmt. Han spør om jeg har vært på Minibar før, et sted i Ørsta. Jeg sier nei og han sier at dit må vi dra. Han ringer et nummer og etter noen minutter dukker en kompis i Volda Taxi opp. Vi hopper i bilen, kjører rundt kvartalet. Parker taxien og bytter til en Opel Astra og kjører avgårde. Det er nesten ingen biler på veien. Striper av lys fra flyplassen dukker opp på høyrehånd og vi hører på Turboneger låter fra Apocolypse Dudes altfor høyt og Sigbjørn ler og vi drikker boksøl og taxisjåføren sier han skulle ønske han kunne henge med oss i kveld og vi synger høyt til Don’t say motherfucker, motherfucker. Tekstene henger fortsatt på en eller annen vegg i bakhodet og jeg tenker på Møllers, det stedet ved Rockefeller hvor vil hele tiden dro før vi ble 18.

Minbar er fint og lite. Ikke bare selger de sprit, men også drinker og sånne ting er jo ikke vanlig her omkring. Jeg drikker to black russian før jeg får av meg jakka. Spør Sigbjørn om han vil ha en fernet. Det vil han. Siden vi er de eneste som er her, viser bartenderen oss rundt på resten av utestedet Rust som Minibar er en del av. Lysbrytere blir trykket inn. Det gnistrer i lysør. Konsertlokalet åpner seg. Stoler står på bordene. Ruller med toalettpapir står på bardisken. Gulvet er slitt. Høyttalerne store. Bartenderen sier det blir fullt liv her i morgen. Noen skal løpe til toppen av et fjell. Det er en konkurranse de har hvert år. Etterpå blir det fest. Jeg spør om det er bra lyd. Det er det. Tilbake i den lille baren fortsetter vi å drikke. Det kommer flere mennesker. Line også. Hun ser på oss og ler og spør om vi er fulle. Sigbjørn svarer for oss begge.

Senkede biler sklir forbi utenfor. Sotede ruter. Fulle av mennesker og skygger. Musikk jeg aldri har hørt før. Sigbjørn sier at bil er big business på Sunnmøre. Alle har det. Alle kan mekke. Fikse anlegg. Lakkere. Importere og chippe. Øke fartsperren. Jeg sier jeg har lyst på en ny bil. En med power i. Et par hundre hester. Sigbjørn sier han kan hooke meg opp med en fyr her i Ørsta som driver å følger med på bilauksjoner og sånn. Jeg sier takk, og så bestiller jeg en Cosmopolitan og en eller annen jente sier at det er en jentedrink og en gutt sier han kjenner meg igjen fra gymmen og så begynner de å spille Turboneger og alle drikker fernet og den samme taxisjåføren som kjørte oss til stedet kjører oss hjem.

Selv om jeg våkner ødelagt og med mobilen full av meldinger til Stephen og jeg aldri får dratt å sett på fjell-løpet jeg lovet alle på Minibar, føles det ok ut. Jeg tror det er sunt å gå på noen smeller av og til. Ivertfall når du gjør det med nye venner.

 

True Romance
(didrik)

Enig. Fint.
(Stephen)

Jeg har en hel verden designet for deg. Den er ganske hvit og full av horehøye trær og ganske små innsjøer. Jeg tror du liker den.
(didrik)

Tror du at du liker den?
(didrik)

Gutten min … Elsker det.
(Stephen)

Jegveit. Fyfaen.
(didrik)


Viewing all articles
Browse latest Browse all 10