HE STUDIES THE PHOTOGRAPH ALL AFTERNOON, HIS EYES slowly turning to sand, but the only thing he can recall is that little guy wearing the railroad hat used to buy a new Lincoln every year. Hell, even the supervisors couldn’t afford that. Out in the kitchen, Peg drops a pan that bounces across the cold linoleum, sounds like a goddamn cymbal clanging in his ears. Lately every little noise gets on his nerves, tears his guts up, makes him forget shit that no man should ever forget.
– Donald Ray Pollock / KNOCKEMSTIFF (Doubleday 2008)
Lilla Himmel. Snø over snø. Lukten av bensin i iskalde biler. Skarpe klør som søvnig strammer seg rundt hodet mitt. Hodepinen er der hele tiden. Stormen river taket av garasjen. Silje og Felix får en nydelig jente. Du er ikke død før jeg slutter å elske deg blir en av årets bøker i VG. Line og jeg feirer jul i Trondheim. Tilbake i Volda begynner jeg på et kurs hvor vi lærer å meditere. Undervisningen foregår i kjelleren på sykehuset , i et sånt fysioterapaut rom fullt av altfor lette vekter, speil og runde puter. I gulvet er det tegnet en strek det står JHV – og 9 meter ved siden av. Jeg tenker på den som har gått de ni meterene. Jeg lurer på hva som har gjort at de 9 meterene er så viktige. Jeg tenker på bilulykker. Jeg tenker på farfaren min som skjøt seg i hodet foran farmor og hennes to år gamle sønn, min pappa, i en ettroms leilighet i St. Olavs gate i 1951. Jeg vet ikke om det var sommer eller vinter eller noe i mellom. Jeg vet heller ikke om 2 åringer er i stand til å huske sånne ting, sannsynligvis ikke, men det jeg vet, er at pappa ikke er som andre fedre og at vi aldri prater om disse tingene.
Line og jeg flyr inn til Oslo i slutten av januar. Jeg kjøper flere Jonathan Lethem bøker uten å ha lest noen av de jeg allerede har. Det er meningen at jeg skal treffe Stephen og Niels men det blir ikke til noe og det er utelukkende min feil. Tilbake i Volda rydder Line og jeg boden. Så stua. Så alle skap. Vi fyller bilen med alt vi ikke trenger lenger. Jeg kjører til VØR, søppeldynga ved flyplassen. Hiver ting i de riktige containerne. Gir den gamle CD-spilleren min til en afrikaner på lasterampen. Drar hjem, hører på soundtracket til Drive, lager PG te med melk og fortsetter å skrive på en ny bok med en ny katt i fanget.